Trad. etter Ingebjørg Bakken, Vinje

Der vokste opp en lilje uti dalen

En yndig blomsterterne der upprann

Jeg stansede og såg på denne terna

inntil tårene på mine kinner rann

Så blei eg forlova med den pigen

Den pigen så fager og skjønn

Men ho va ikkje beskikka til min likje

For ho elska ein annan uti løynd

Lille vennen ha’e meg burt gjevi

fordi eg fatige var

Men ho hae vel utkåra seg ein annan

Ein annan som rikare var

Mine foreldre dei er no båe dø’e

Dei ervde au så lite etter seg

Difor må eg her i verden gang å syte

Eg er komen på ein villkåren veg

Men Lasarus han va no au så fatig

Han lei lei her i verden stor trong

Men så blei han au så staseleg begraven

Medan englane i himmelen dei song

Adjø og farvel då min pige

Adjø og farvel då min ven

Me treffast ikkje meire her i verden

Men kan hende at sjå Gud i himmelen