Odd Nordstoga

Det er eit troll på loftet, og draugen er på dass

I kjellaren bråkar ein skummel ein

Og ute er eit skrømt frå den tid slike fanst

Han dansar utpå marka ein skummel dans

Og veden vil ’kje brenne, og livet det er stutt

(så alle dei ringer og gjer det slutt)

Og koppane dei skranglar når toget fér forbi

Det skingrar gjennom byen, men det er ingen i

Ååå, d’er noko som fer

Ååå, d’er noko som skjer

Åååå, d’er noko som hender

og d’er ein som eg kjenner:

Det er November

Og katten er så rar av det vonde han ser

på sin blodige tur der ute

iblant halvetne fuglar og livredde mus

som nok aldri kjem heim til sitt musehus

Ååå, d’er noko som fer

Ååå, d’er noko som skjer

Åååå, d’er noko som hender

og d’er ein som eg kjenner:

Det er November

Det er eit troll på loftet og draugen er på dass

I kjellaren bråkar ein skummel ein

Og eg er ikkje heime, så alt det eg fortel

ja, det høyrde eg i lufta av ei daud og plaga sjel

Ååå, d’er noko som fer

Ååå, d’er noko som skjer

Åååå, d’er noko som hender

og d’er ein som eg kjenner:

Det er November