Trad. etter Brita Bratland, Edland

Liten Kirsten hun var no så fager en møy

– Å den lilja

og kongens son han vil for henne døy

– I vår stall der har hun tent i stor løyndom

” Eg helsar deg konge og spørja deg må:

Å skal no ikkje kongen ha ny stalldreng i år?”

Og kongen han svara liten Kirsten så bratt:

“Jau, han skal hava stalldreng, og den må vera rask!”

Om dagen rir Kirsten dei folane i eng

Men om natten da sover hun i  kongesønnens seng

Om dagen rir Kirsten dei folane te’ vanns

Men om natten da sover hun på kongesønnens arm

Liten Kirsten hun blev så forunderleg arm

Hun klarer ikke ride når solen skinnet varm

Å konungen han ganger seg te’ følastallen ned

Der fant han liten Kirsten, hun lå krypendes på kne

Å konungen han breidde ut kåpa si blå.

Liten Kirsten ho fødte to små drengeborn derpå

“Nu har jeg været konge i syvogtyve år

Men aldri har en stalldreng født barn for i år.”

Å konungen han satte lille Kirsten på sitt fang

Så sette ‘n på a kruna og dronnengji sitt namn

Og der blei det glede og der blei det gaman

Og der blei det brudlaup og dåp tilsaman