Tekst: Stein Versto

Eg lettar på luva når du blundar
Eg dansar nokre steg når du ler
Eg ser ei sol stå opp når du smiler
og står ved di side når du ser

men stort sett er du blind herile tida
og eg lyt bruke øyro for deg
For lyder gjer du sjeldan og aldri
Så hastig som du alltid er på veg

Du kallar deg ein vandrar i verda
Med fakter fer du fram og er stor
du lærde kanskje meir om du stansa
ved det som står stilt og endå gror

Eg gjer eit hol i vegen når du treng det
Det er eg som salvar dine arr
Eg har ei skreppe full av visdom
men er ein dum og bortgløymd liten narr